Finn Kalvik
Текст песни Månekveld

Sa underlig det er a sta og fryse
I maneskinnets ensomhet en kveld
Og kjenne kulden fra det dode lyset
Men v?re levende allikevel

Jeg er en gave livet en gang ga meg
Av lyst og smerte og av kropp og sinn
Og disse ting skal doden snart ta fra meg
Han holder alt sin bleke hand om min

Men enna lever jeg, jeg elsker noen

Og kjenner lykkens forte sote sting
For enna har jeg ikke nadd til broen
Som gar fra allting og til ingenting

A v?r talmodig dod og skynd deg ikke
Du blir min siste morke kj?rlighet
La meg ga langsomt gjennom oyeblikket
Imot din dype dype evighet