Gate
Текст песни Inga Litimor

Inga Litimor pa handkvern i kongsgarden mol
og kvad dei sma visone av ljos og liv og sol

-aldri nokon kunne kvea som ho Litimor den unge og den vene

Da gjekk det bod at Inga ma tro for kongjens stol
og kveda alt som lyser av liv og ljos og sol.

Ho kom seg til kongshall i skor fra finnegarn
med hjartebank i bringa det bar for kongjen fram.

"Fribore namn og ?ra deg kongjen gjeva vil;
no, Inga, kan du syngje som best det hover til."

"Takk, stor er kongjens ?ra, song fugelen pa kvist;
men betre v?re elska, veit mannebarnet visst."

"So hoyr eit ord, mitt siste: Eg byd deg brudelin.
Det er den unge kongjen som sjolv ma verta din."

"Men da ma kongjen veta han ikkje skjemmast tarv;
for eg er kongjedotter, og han sit i min arv."

Og der vart vigsle-veitsla, og songen auka pa,
og hev'kje nyst dei slutta, sa varer det enda.