Jan Eggum
Текст песни De skulle begrave en konge stor

De skulle begrave en konge stor
som sovnet sa stille i sengen.
Til gravol kom fyrster fra syd og nord,
men nede i dalen la gamlemor
pa magen, med hodet i engen.
Hun likte sin konge, hun elsket sitt land,
men hjertet sa stopp da hun gikk etter vann, ,
og det var det ingen som sa.

De skulle begrave en konge stor,
som gikk bort, til tross for all pleie.
i kirka satt prinser og sang i kor,
men kona i gresset la uten ord.
Hvem hadde vel mykere leie?
Fra fjorden kom vinden, sa nordlig og kald,
meh rundt hennes stakk vokste liljekonvall,
og det var det ingen som sa.


De skulle begrave en konge stor,
og folket sto tett etter veien.
Og kista ble vist fram og kista for,
men nedi en dal sto ei ku i tjor
og rautet og savnet budeien.
Hun horte det ikke, hun la sa fornoyd
med handa i botta og hodet sitt boyd,
men det var det ingen som sa.

De skulle begrave en konge stor,
og kamera surret pa presten
som sa et foreviget siste ord,
men gamlemor la i den samme jord
og savnet vel slett ikke festen.
De fant henne aldri, for vinteren kom
og hun gikk i fjorden da sno ble til flom,
men det var det ingen som sa.