Klanen
Текст песни Valerenga Kjerke

Da hosten var som klarest – en september ettermiddag
Strommet skjebnen ut sma gnister pa Valerenga.
Bud gikk ut over byen – til kvinne og til mann
Om at kjerka opp i parken sto i brann.

Det var mange som tok veien – som folte de matte dra
Opp til smahus og stille gater – mellom Galgeberg og Etterstad.
Flammen dannset i kvelden – lyste mot asen bak
Da Valerenga kjerke – fikk himmel'n sjol til tak.

Sa mange minner – og tanker – lever i en menneskekropp
Knytter oss til steder der vi vokste opp.
Kj?rlighet til ei gate - til et hus og til en gard
Der vi brukte vare aller beste ar.

Og mange som stod der i parken – var dopt i kjerka engang
Og hadde spasert over gulvet – mens bryllupsklokka klang.
Flammen danset i kvelden – lyste mot asen bak
Da Valerenga kjerke – fikk himmel'n sjol til tak.

I parken - stod det menn - som hadde spelt fotball siden dem var sma
Og siden ble helter for Klanen pa Store Sta.
Der sto unge, menn og kvinner – som hadde flytte inn i seinere ar
For a gi nytt liv til en del av byen var.

Og orgelet spilte aleine – jeg sverger pa at det er sant
Og kjerkeklokka ringte – da taket til slutt forsvant.
Naken, gra og ode – som en skygge mot asen bak
Sto Valerenga kjerke – med himmel'n sjol til tak.