Klanen
Текст песни Vålerenga Kjerke

Da hosten var som klarest a€“ en september ettermiddag
strommet skjebnen ut sma gnister pa Valerenga.
Bud gikk ut over byen a€“ til kvinne og til mann
om at kjerka opp i parken sto i brann.

Det var mange som tok veien a€“ som folte de matte dra
opp til smahus og stille gater a€“ mellom Galgeberg og Etterstad.
Flammen dannset i kvelden a€“ lyste mot asen bak
da Valerenga kjerke a€“ fikk himmel`n sjol til tak.

Sa mange minner a€“ og tanker a€“ lever i en menneskekropp
knytter oss til steder der vi vokste opp.
Kj?rlighet til ei gate - til et hus og til en gard
der vi brukte vare aller beste ar.

Og mange som stod der i parken a€“ var dopt i kjerka engang

og hadde spasert over gulvet a€“ mens bryllupsklokka klang.
Flammen danset i kvelden a€“ lyste mot asen bak
da Valerenga kjerke a€“ fikk himmel`n sjol til tak.

I parken - stod det menn - som hadde spelt fotball siden dem var sma
og siden ble helter for Klanen pa Store Sta.
Der sto unge, menn og kvinner a€“ som hadde flytte inn i seinere ar
for a gi nytt liv til en del av byen var.

Og orgelet spilte aleine a€“ jeg sverger pa at det er sant
og kjerkeklokka ringte a€“ da taket til slutt forsvant.
Naken, gra og ode a€“ som en skygge mot asen bak
sto Valerenga kjerke a€“ med himmel`n sjol til tak.