Oystein Sunde
Текст песни Det året Det Var Så Bratt

Det var det herrens aret nittensekstifem
Det var sa bratt at det var vondt a spise speilegg
Og juleposten den kom aldri frem
For nyttarsaften nittensekstifem

Det var det aret det var sa bratt
Da var det spiseplikt pa Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste farikal og snubla mens jeg datt
Japp, spiste farikal og snubla mens jeg datt

(Snakkes:)
Her var det morkt, sa den blinde merra
Og stanga oyet i lysbryter'n
Ja, du horer vel det du som er stum, sa mannen
og spotta merra i bakoret
Mens Sinsentrikken sto pa Ostbanen og mumla gasegg

For det er kalder' om vinter'n enn pa ora
De'er sikkert noe alle vet fra for'a
Men hakkespett er no' man ikke dor'a
Og det er lengere te' London enn med fly


Det var det aret det var sa bratt
Da var det spiseplikt pa Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste farikal og snubla mens jeg datt
Japp, spiste farikal og snubla mens jeg datt

Av alle vinder jeg har seilt i
Er motvind den verste a seile med
Og av alle koer jeg har statt i, er polko

Det var det aret det var sa bratt, sa bratt
Da var det spiseplikt pa Briskebytrikken
Jeg sto der og snubla mens jeg satt
Og spiste farikal mens bestemor mi drakk
av vinen som jeg hadde kjopt pa polet
Det var godt a v?re ungkar den gangen
Da Da var det verre enn den gang folk hadde har i tida
Da gikk dem med votter bade sommer og vinter
Gikk med Sommer bade votter og vinter
Votter bade gitar og piano