Oystein Sunde
Текст песни Oslo Maraton

Jeg er en gammel pensjonist pa treogsytti ar
Og jeg har en liten hund som jeg har med meg hvor jeg gar.
Og jeg boyer meg moysommelig og tar opp det den gjor,
Unntatt hvergang Oslo Maraton gar utenfor min dor.
Unntatt hvergang Oslo Maraton gar utenfor min dor.

Det er den dagen halve Oslo loper utenfor hos meg.
De soler saft og kaster plast og rydder aldri etter seg.
De loper som om de har stjalet bade startnummer og sko.
De ha'kke tid t'a drikke ferdig og langt mindre ga pa do.
De ha'kke tid t'a drikke ferdig og langt mindre ga pa do.

Og her i sentrum er det ingenting som virker eller gar,
Ikke buss og ikke trikk, her er det idretten som rar.
Du kan ikke krysse gaten uten fare for ditt liv,
Og ambulansen fa'kke henta deg for du er kald og stiv.
Og ambulansen fa'kke henta deg for du er kald og stiv.

Her er det hjertesvikt og heteslag og nesegrus og snorr,
Og menisken henger utenpa, og alt er bare gorr.
Folk stryker nesten med i kampen for mosjon.
Det er sa god en "n?re-doden-opplevelse" som no'n.
Det er sa god en "n?re-doden-opplevelse" som no'n.

Folk loper dissende mens alle muskler skjelver som gele,
Helt til alt de for har spist er ristet meget lenger ned.
Og for a vise at de kan svette og frade som et dyr,
Sa besvimer de pa trappen her og gjor pa seg og spyr.
Sa besvimer de pa trappen her og gjor pa seg og spyr.

Sa hvorfor driver folk og sprenger seg her utenfor mitt hjem?
Vi har ikke hatt no'n krig her siden nittenfortifem.
Nei, det er noe de skal rekke, der de haster pa sin vei:
Det er a komme forst til mal og b?sje utenfor hos meg.
Det er a komme forst til mal og b?sje utenfor hos meg.